DU VIL IKKE TRO HVA SOM SKJEDDE IDAG

Sykkelgleden er igjen på plass. Vi planlegger å sykle til Selva, ca 30 km. Der starter en mot bakke på 12 km, riktignok med mange svinger, men opp opp. Etter et par mil kjenner vi begge at dette er ikke dagen for denne stigningen. Det er varmt, varmeste dagen hittil,  og noen blir tungpustet selv i korte stigninger. Solen brenner og svetten pipler. Vi tar en liten rast før bakken opp til Campanet. Rett i nærheten av Iglesia Sant Miguel er der en stenbelagt plass med benker og en fontene lignende sak bygget i trinn. Plassen er rund og omringet av høye tujaer, slik at vi ser en sjans til å få skygge. På kartet ser vi at fra Campanet kan vi komme videre til Caiman, i nærheten av Selva, og videre i ganske flatt terreng. Kenneth har i gang » runkeeper» på mobilen og der ser vi at vi til nå har 24 km.

Rasteplassen vår nær Iglesia Sant Miguel

Videre opp til Campanet er tungt og varmt, men det går greit. Så er det ned en bakke på andre siden av byen, deretter fyker vi bortover noen sletter og i småkupert terreng. Småveier med kun syklister, og en og annen bilist.Det viser seg etter åtte km, at vi har tatt litt feil av veien, og havner i Selva. De aller fleste byer på Mallorca ligger på en topp. Dvs  det er en greit bratt bakke opp til Selva,  tørste, svette med solen stekende i ryggen og stillestående varm luft – kjenner kreftene suges ut,  vi stopper inne byen for å se på kartet. Kenneth vil stoppe Strava mens vi sitter, men finner ikke mobilen!! -«Du tuller!» Leter i lommer og sekk. Ingen mobil!! Tenk deg følelsen!! Jeg tar opp min mobil og ringer to tre ganger. Ikke svar. Vi hiver oss på syklene og tråkker til. Nå er det Kenneth som ligger foran, hvor kom de kreftene fra! For et tempo! En feilkjøring via Caiman. Så fant vi den byen allikevel. Tilbaketuren til rasteplassen vår gikk sjukt fort. Årets intervall trening «for sure». Ingen mobil! Jeg ringer, ringer og ringer. Gir meg ikke før vi får svar. Etter 10 oppringninger svarer ei spansk dame. Oppfatter Soller, Mallorca , skog, jobb, kirke, Campanet, og et navn alfon sofiara??! Klokken er 1230 og hun vil være tilbake på plassen kl 1500! Kenneth vil at vi skal oppsøke plassen vi tror hun befinner seg, og vi er på let! Opp igjen til Campanet for å finne kirken, og det her «alfon». Kenneth sykler rundt i byen, jeg ringer Kjetil for å få tips til å søke opp Kenneth sin Samsung. Vi ender ved kirken, på kafé med Wi-Fi, men får ikke søkt opp mobilen. Spør om noen kjenner til navnet vi leter etter. Joda vi må ned igjen, til Sant Miguel.

Litt bekymret for om vi får igjen Samsungen

Vaser litt rundt i området før vi bestemmer oss for å vente til kl 1500, og se om noen kommer.

Og det gjør det! Gleden er stor når det dukker opp en liten gjeng barn og voksne. Leverer mobilen og nekter å ta imot finnerlønn. «Barna skal lære at det er slik det skal gjøres, funnet skal leveres til eier, uten å forvente noe tilbake». Folkene tusler raskt videre.

Takk til disse vakre sjeler 🙏🏻💕

Vi blir sittende en liten stund. Målløse. Takk for at slike folk ennå finnes. For en lettelse, for en glede! Vi bestemmer oss for å rolig sykle hjem til hotellet. Det er varmt, vi har lite vann i flaskene og intervallene tok på kreftene.

Dagens opplevelser er ikke over! Kenneth finner ikke nøkkel til døren, og nøkkelkortet; det ligger i lommeboken. «Jeg finner ikke lommeboka»- DU KØDDER! Kenneth tømmer sekk, lommer, verktøypose, reserveslange ingen lommebok! Kjenner og ser hvordan panikken vokser og andre ting hysses rundt, det hjelper ikke, den er borte!! Fortvilelsen lyser når vi innser at, sånn er det. Hjernen starter med å forberede kroppen på en ny sykkeltur.

Det slapp vi heldigvis, lommeboken dukket opp! Den hadde han klart å legge i min sekk. Ikke så rart at man faller ut noen minutter i glede over å få tilbake mobilen, og frustrasjon over å ikke få gitt finnerlønn. Som min bestemor ofte sa:»han hadde nok en halvtime han ikke visste om».

 Ennå en gang ser det ut som om «noen» passer på denne karen. Nå skal kroppene kjøles ned, og hva passer vel bedre enn med en SAN MIGUEL.