Det er ikke så mange utfordringer på veien, men Kenneth sliter med å plassere drikkeflasken. Den har hoppet ut av holderen ett par ganger, og sekunder etter at han sier han må gjøre noe med det; stålflasken hopper ut og legger seg foran hjulet slik at sykkelen bråstopper, han stuper over styret, lander på skulderen og triller rundt på ryggen. Sekken, som fortsatt henger bak, gjør at han ikke kommer opp igjen. Der blir han liggende som en skilpadde, og kommer ingen vei. Anette kommer rett bak og får hjulpet han opp, og heldigvis går det , etter forholdene, bra. Albue og hofte er mørbanket og får etterhvert en rimelig trendy farge. Lilla, grønn og med innslag av gult og grått. Mitt canon speilrefleks, som henger på sekken, får seg også ett kraftig slag, og huset blir ødelagt. Men han er heldig, vi glemte hjelmen hjemme, så dette kunne fort blitt ille. Mobilen fungerte fint til å ta bilder med, og Anette hadde også med seg kamera, så bilder har vi.
Videre vei blir stadig brattere og er hele tiden hullete og med store og små steiner. Her må man følge med.