- Isaac ved Apartementos Baulomar i Ca’n Picafort
Bodil på et av torgene i Pollenca
Heidi, Jonas, Mette, Mette, Helge og Kenneth
Bodil har planer om å sykle Trondheim-Oslo i juni 2010. Tom-Kenneth skal kjøre følgebil -påsken skulle derfor benyttes til å «få noen mil» i bena.
Bodil har periodetrent på sykkel langs landeveien de siste årene, ett år ganske lite og ett annet år litt mindre. Er ganske seig, utholdende og sta. Kenneth har hatt mest fokus på muskelbygging og kampsport, men det er lenge siden det. Han er den eksplosive typen, allikevel – utholdende og sta.
Med dette som utgangspunkt ble det naturlig for Bodil at fellesinterressen ble sykkel:) Og det fikk Kenneth lov å si seg enig i.
Tom-Kenneth tidlig morgenstund mellom Son Serra og Petra
Etter tidlig og god frokost var det på med treningstøy, og ut på tur. Veivalget var godt planlagt kvelden før, og som oftest fant vi fram. Nybegynneren ble fort tøff i trynet, og begge ble positivt overrasket over hvor fint og lett det gikk… På slettene. Heldigvis var det han selv som planla turen til Valldemossa. Vi syklet i sju mil før stigningen startet!!
Da Bodil hører «går det nedover eller oppover her?» – var hun redd han hadde tatt seg helt ut. I en liten stigning hadde Kenneth fått det for seg at det var utforbakke, men sykkelen trillet ikke. Han giret og bremset og trodde for alvor at sykkelen hadde streiket,,,før han forstod at , det går jo for f… oppover her!! Dette var altså etter å ha syklet i sju mil, og starten på stigningen til Valldemossa. Høydeforskjell var ca 800m på 3,5 km. Det var ene og alene stahet og trass som fikk pedalene rundt de siste meterene. Svært imponerende.
Etter en deilig pastalunsj, var slitet glemt , og vi kunne titte litt på den flotte byen. Det var vel verdt turen .
I dagene etter dette kunne Kenneth ta seg i å si, «i dag tar vi bare en liten tur, 5 – 6 mil eller no'» – tar ting fort han der altså:)
Selv om man går litt rart etter de første milene på sykkel, ble det allikevel noen km til fots, joggende eller gående. Og meningen med «kose ræva» av seg, har fått en helt ny betydning for nybegynneren.
Ved å besøke nye steder på denne måten, får man med seg langt mer enn som «vanlig» turist. Vi var innom titalls byer , og spiste lunsj eller drakk kaffe i mange av dem. Denne måten å feriere på kan virkelig anbefales, man trenger jo ikke ha racer og treningstøy. Mallorca er virkelig en flott øy, og er blitt kjent som en populær sykkel- og tracking- øy. Hit kommer man, fra alle nivåer, fra hele Europa for å trene på sykkel. Det er tilrettelagt og de aller fleste bilistene er svært hensynsfulle.
Været var, … godt å trene i. Ikke sommervarme, men stort sett regnfritt. To dager var det riktignok, sterk vind og skikkelig nedbør. Ute var det forholdsvis god temperatur, inne var det beinkaldt. Anbefaler å ta med sommerdundyne på denne årstiden. Den var savnet, men vi hadde jo hverandre:)
Klart vi måtte ut til middag noen kvelder, og kan anbefale maten på JamaicaBar på strandpromenaden i Ca’n Picafort. Her kan de lage mat, og betjeningen var hyggelig og ikke for masete.
Bodil og Tom-Kenneth i Valldemossa
Valldemossa
Skikkelig stigning på bakkene i Cala Ratjada
Ca'n Picafort
Port de Pollenca
Velfortjent avkjøling
Den siste dagen av ferien, viste solen seg fram og vi fikk en smak av sommer. Vi syntes vi fortjente en rolig og avslappende dag, og syklet bare 5 mil til stranda i Port de Pollenca. Deilig paella til lunsj, og soling på stranda, med mål å kvitte oss med «pandatryne» – du vet de runde hvite ringene man får rundt øynene etter å ha syklet med solbriller noen dager.
Regner med at grunnlaget nå er lagt til en god gjennomføring av Trondheim-Oslo i juni, selv om det bare ble 63 mil på Mallorca.
pizza corazón