DU VIL IKKE TRO HVA SOM SKJEDDE IDAG

Sykkelgleden er igjen på plass. Vi planlegger å sykle til Selva, ca 30 km. Der starter en mot bakke på 12 km, riktignok med mange svinger, men opp opp. Etter et par mil kjenner vi begge at dette er ikke dagen for denne stigningen. Det er varmt, varmeste dagen hittil,  og noen blir tungpustet selv i korte stigninger. Solen brenner og svetten pipler. Vi tar en liten rast før bakken opp til Campanet. Rett i nærheten av Iglesia Sant Miguel er der en stenbelagt plass med benker og en fontene lignende sak bygget i trinn. Plassen er rund og omringet av høye tujaer, slik at vi ser en sjans til å få skygge. På kartet ser vi at fra Campanet kan vi komme videre til Caiman, i nærheten av Selva, og videre i ganske flatt terreng. Kenneth har i gang » runkeeper» på mobilen og der ser vi at vi til nå har 24 km.

Rasteplassen vår nær Iglesia Sant Miguel

Videre opp til Campanet er tungt og varmt, men det går greit. Så er det ned en bakke på andre siden av byen, deretter fyker vi bortover noen sletter og i småkupert terreng. Småveier med kun syklister, og en og annen bilist.Det viser seg etter åtte km, at vi har tatt litt feil av veien, og havner i Selva. De aller fleste byer på Mallorca ligger på en topp. Dvs  det er en greit bratt bakke opp til Selva,  tørste, svette med solen stekende i ryggen og stillestående varm luft – kjenner kreftene suges ut,  vi stopper inne byen for å se på kartet. Kenneth vil stoppe Strava mens vi sitter, men finner ikke mobilen!! -«Du tuller!» Leter i lommer og sekk. Ingen mobil!! Tenk deg følelsen!! Jeg tar opp min mobil og ringer to tre ganger. Ikke svar. Vi hiver oss på syklene og tråkker til. Nå er det Kenneth som ligger foran, hvor kom de kreftene fra! For et tempo! En feilkjøring via Caiman. Så fant vi den byen allikevel. Tilbaketuren til rasteplassen vår gikk sjukt fort. Årets intervall trening «for sure». Ingen mobil! Jeg ringer, ringer og ringer. Gir meg ikke før vi får svar. Etter 10 oppringninger svarer ei spansk dame. Oppfatter Soller, Mallorca , skog, jobb, kirke, Campanet, og et navn alfon sofiara??! Klokken er 1230 og hun vil være tilbake på plassen kl 1500! Kenneth vil at vi skal oppsøke plassen vi tror hun befinner seg, og vi er på let! Opp igjen til Campanet for å finne kirken, og det her «alfon». Kenneth sykler rundt i byen, jeg ringer Kjetil for å få tips til å søke opp Kenneth sin Samsung. Vi ender ved kirken, på kafé med Wi-Fi, men får ikke søkt opp mobilen. Spør om noen kjenner til navnet vi leter etter. Joda vi må ned igjen, til Sant Miguel.

Litt bekymret for om vi får igjen Samsungen

Vaser litt rundt i området før vi bestemmer oss for å vente til kl 1500, og se om noen kommer.

Og det gjør det! Gleden er stor når det dukker opp en liten gjeng barn og voksne. Leverer mobilen og nekter å ta imot finnerlønn. «Barna skal lære at det er slik det skal gjøres, funnet skal leveres til eier, uten å forvente noe tilbake». Folkene tusler raskt videre.

Takk til disse vakre sjeler 🙏🏻💕

Vi blir sittende en liten stund. Målløse. Takk for at slike folk ennå finnes. For en lettelse, for en glede! Vi bestemmer oss for å rolig sykle hjem til hotellet. Det er varmt, vi har lite vann i flaskene og intervallene tok på kreftene.

Dagens opplevelser er ikke over! Kenneth finner ikke nøkkel til døren, og nøkkelkortet; det ligger i lommeboken. «Jeg finner ikke lommeboka»- DU KØDDER! Kenneth tømmer sekk, lommer, verktøypose, reserveslange ingen lommebok! Kjenner og ser hvordan panikken vokser og andre ting hysses rundt, det hjelper ikke, den er borte!! Fortvilelsen lyser når vi innser at, sånn er det. Hjernen starter med å forberede kroppen på en ny sykkeltur.

Det slapp vi heldigvis, lommeboken dukket opp! Den hadde han klart å legge i min sekk. Ikke så rart at man faller ut noen minutter i glede over å få tilbake mobilen, og frustrasjon over å ikke få gitt finnerlønn. Som min bestemor ofte sa:»han hadde nok en halvtime han ikke visste om».

 Ennå en gang ser det ut som om «noen» passer på denne karen. Nå skal kroppene kjøles ned, og hva passer vel bedre enn med en SAN MIGUEL.

UT PÅ TUR

Skal si det gjorde seg med en hviledag i solen. Jeg skulle gjerne hatt en dag til uten aktivitet , men det var ikke Kenneth enig i!! «Vi tar en tur, og legger opp slik st vi kan returnere tidlig hvis vi føler for det.» Smart det da, og han kjenner de fleste snarveier rundt på øya nå. Men jammen ble det en flott tur. Rett etter start «bet vi oss fast» bak en gjeng, og fikk dermed god dra hjelp et par tre mil før våre veier skiltes. God start på turen. Smertene diverse steder er så å si borte og bena fungerte kjempe fint. Litt tung pust i enkel motbakker, men det er bare å senke tempo så er det helt greit. Tok oss god tid idag med innlagt picnick i veikanten utenfor Santa Margalida,  og kafé stopp i Costitx. Ikke noe harking og gulping av insekter heller, siden kondisen allerede er bedre og vi klarer å holde munnen igjen. Kjenner jo at det smeller noen store feite fluer i hjelm, briller, kinn og kroppen for øvrig. Men gaper ikke slik etter luft at de treffer mellom tennene. Mange fordeler med bedre kondis. Vi avsluttet etter åttifire km og begge følte for å sykle litt til. Istedet gikk vi til stranden, ca 10 min og fant oss en lekker strandbar. Fantastisk.

HVILEDAG

Onsdag og hviledag. Ikke noe sykkel hverken lang eller kort tur, og ingen vandring i fjellet. Bare slappe av og tusle til stranda. Ha med deilig fersk baguette, vann, skinke og øl. Smøre seg godt med solkrem, og bare nyyyte. Sol fra skyfri himmel nesten vindstille . Bare akkurat litt bevegelse i luften slik at vi ikke må trekke i skyggen. Og en god bok da. Herlig å smake på slik ferie også . Og sand da, litt i øret, litt i munnen – på hendene, i håret. Snu seg litt på magen da, kjenner det litt i ryggen. Er blitt litt tung i kroppen. Kjenne sanda klistrer seg til solkremen. Ojsann litt i øyet. Sette seg opp da. En og enhalv time- begynner å bli kjedelig. Vi holder ut i to timer og blir enige om å ta en øl i strandbaren. Halleluja den var god. Passer kroppene bedre å sitte side om side med utsikt over havet, spansk toner fra musikkanlegget og ei litta kald ei. Deretter ned på stranda for å innta medbragt lunsj. Fy søren det smaker godt altså. Litt slappe av i solen før hjemturen. Sovna visst i vannkanten vi, begge to med nesa i været. Deilig det og da. 

Ikveld blir det en liten tur til Port d’Alcudia for å spise. En spasertur tur på 45 min hver vei. Så blir det litt mosjon allikevel.

https://www.seemallorca.com/sights/reserves/s-albufera-natural-park-mallorca

S’ALBUFERA NATURAL PARK er lokalisert i Alcudia. I år er første gang vi har vært der. Du vet, det ligger i nærheten der vi bruker å bo, så da er det ingen hast. Fantastisk vernet våtområde med fugleliv som tiltrekker seg ornitologer fra hele verden. Obligatorisk også for de turistene som beveger seg på utsiden av hotellområdet deg de bor. 

Vi havnet i dette området pga en for tidlig høyre avkjøring. Ble en flott opplevelse det altså. Hadde aldri trodd det var så fint der. Veien var riktignok gammel kjerrevei, men med lavt tempo, sånn derre tur tempo, gikk det fint. 

Vi kommer helt sikkert til å ta en dag her en gang, da uten sykkel. Får sett litt av det flotte området da vil jeg tro.

TEORI OG PRAKSIS

Kenneth og «San Miguel» planla dagens rute. Mellom 9 og 12 mil var dagens mål, etter ønske fra Bodil om en lengre tur enn de første dagene. Det viste seg fort at noen har vært litt for tøffe. Sykle borti sju mil på hvile dag liksom. Den kom i retur! Dagens «lange» tur ble på 78 km, og det meste av turen var vond. Vondt i rumpe, føtter, hånda og nakke. Sliten.no. Det så ut som en flott tur på kartet – ble ikke det altså. Begynner sakte men sikkert å innse at; er ikke førti lenger🤣🤣I morgen blir det hviledag. 

HVILEDAG

Som tidligere nevnt er det en usannsynlig lang kø for å komme seg inn i frokostsalen hver morgen rundt ni. Derfor står vi tidlig opp. Kl åtte er vi klare for dagens første måltid. Må bare legge seg tidlig. Ikke noe problem her det. Fjernkontroll må man leie ekstra, det gjør vi ikke. Trenger ikke TV. Fire av rommets lamper virker ikke, så det blir vanskelig å lese etter mørkets frambrudd. Har nevnt det i resepsjonen for et par dager siden, venter på lyspærer ennå. Nok om det, tidlig i seng på kvelden og tidlig opp om morgenen. Dagen ble alt for lang til å bare hvile, så vi bestemte oss for en rolig tur på ca fire mil. Hjem for en youghurt, og så syklet vi til stranden. Ble jammen borti sju mil på hviledagen. Strand turen var uten sykkelsko eller sykkelbukse. Det skjer ikke igjen. Sår i rumpa så det holder. Imorgen blir det nok bare en nytelse på sykkelsete for da er det på med sykkel tøy etter en tidlig frokost😜

UT PÅ TUR

Blir litt sykkel da, og noen gode pauser 😉

Føler at det er mye vondter og slitsomt på sykkel etter en vinter med mest jobbing, lite trening og noe sykdom. Nesa renner og rævva brenner. Kjenner igjen på at aldri mer uten å ha trenings grunnlag på sykkelsete😞

Her har vi tatt en liten rast etter 45 km litt utenfor St Maria del Cami. Nydelig liten restaurant vi har syklet forbi hvert år. Ble 86 km og planlegger hviledag imorgen😊

​

MALLORCA

Er igjen på Mallorca for å sykle. Den årlige treningsturen har blitt til mindre trening og mer tur. Vi bor fortsatt nord på øya som tidligere. Denne gangen har vi valgt bort Can Picafort og Port de Pollenca til fordel for Alcudia. Til tross for min indre motstand mot å bo akkurat her ble Alcudia valgt, blandt annet pga å slippe de lange slettene, ofte i motvind, hjem til Port de Pollenca etter en langtur på sykkelen. Mine tanker om dette stedet var «typisk Mallorca» fra gammelt. CHARTER. Og det hadde jeg rett i. Denne gang ønsket jeg å ta feil!! Men det er sååå masse-turisme. BelleVue oppleves som en drabant by. Inne i mellom de åtte basseng teller vi 15 hotell- og et par boligblokker for fastboende!! Det er SÅ annerledes enn alle turer vi har hatt!Legger ved er bilde av frokost køen. Inne sitter det ca 400 – 500 og spiser. Kl er ca 09:00. Herlig med ferie😃😃